tirsdag 11. desember 2012

Jakten på hukommelsen

Øyvind er en mann som kommer fra Stabæk og har rastahår. Han bruker tiden sin på å reise med venner og oppleve nye kulturer, og turnere med bandet sitt, hvor han spiller saksofon. En dag våkner han opp på et tog i Kina og husker ingenting. Hvor er han, og hva er det som skjer rundt han? Det første han legger merke til er gjenstander i bevegelse. Han vet ikke hva noenting er, for han har mistet all sin erfaring fra tidligere.

Men evnen til å snakke flere språk er fortsatt der. Øyvind, eller "vind" som han kaller seg, snakker blant annet kinesisk, engelsk, norsk, spansk og tysk. Han trenger nå bare litt tid til å skjønne hvem han kan snakke de forskjellige språkene med. Gjennom dokumentaren følger vi ham mens han leter etter grunnen for at dette skjedde. Han er en av veldig, veldig få i verden som mister hukommelsen på denne måten. Omtrent 15 personer i verden har retrograd amnesi. Jeg tror det kan ha vært en kombinasjon av forskjellige hendelser som har gjort at det har skjedd.

Hjernen styrer forskjellige evner og funksjoner i kroppen ved hjelp av forskjellige hjernedeler. Øyvind kan ha fått et slag i hodet og minnene kan ha forsvunnet uten at det har hatt noen sterke påvirkninger på evnene og kroppsfunksjonene hans. Han sier at når han går opp trappa hjemme, skjer det automatisk at hånda drar ham opp på en spesiell måte fordi trappen er litt spesiell, og at han merker at dette har han gjort mange ganger før. Akkurat det samme skjer når han skal spille gitar. Det skjer automatisk, han vet hvordan den fungerer. Han synes det høres veldig annerledes ut, i forhold til annen musikk han har hørt. Men det er fint.

Når alle minner er tapt, må man hente alt tilbake ved å spørre og utforske. Da har man ikke lenger referanser. Den viktigste tiden, når det gjelder læring, er de første årene i livet. Man lærer om hva som er bra og hva som er dårlig, om trygghet og farer. Vi mennesker bruker tidligere opplevelser og minner for å lære mer, og på grunn av erfaringer vet vi nesten alltid sånn ca. hva vi må gjøre for å utføre handlinger eller ta avgjørelser.

søndag 2. desember 2012

Rosenthal-effekten

Rosenthaleffekten er selvoppfyllende profetier. Hvis man søker etter en spesiell egenskap i en person, finner man den garantert. Den amerikanske psykologen Robert Rosenthal har forsket på dette. Han setter en del av en skoleklasse i en egen gruppe, tilfeldig utplukket. Læreren blir forklart at disse er spesielt intelligente elever. Resultatet blir at disse elevene faktisk, på en eller annen måte, gjør bedre prestasjoner enn de andre som ikke ble omtalt som spesielt intelligente. Hvordan?

Det har noe å gjøre med oppførselen og forventningene læreren har ovenfor elevene. Når læreren forventer noe av elevene, finner han/hun det. Læreren er ikke skeptisk, men istedet veldig positivt innstilt. Dette merkes på hvordan læreren behandler elevene. Hvis elevene merker at læreren har tro på dem, at de kan gjøre det bra på skolen, gjør de automatisk det. Men hvis læreren viser tydelig at han eller hun ikke tenker at elevene kan gjøre det noe særlig bra, har det omvendt virkning. Indre og ytre motivasjon er viktig for å prestere godt.

onsdag 10. oktober 2012

Albert og rotta


Eksperimentet med den lille babyen "Albert" gikk ut på å teste menneskers responser og læring. Babyen fikk ta på forskjellige levende dyr og ble ikke redd. Men da de prøvde det samme igjen, sette en hvit rotte foran han samtidig som å lage høye, skremmende lyder bak hodet til babyen, ble den redd. Han ble senere redd for alle dyr og gjenstander som hadde litt av de samme trekkene som den hvite rotten, uansett om de lagde høye lyder eller ikke.

De har senere funnet ut av hvem Albert egentlig var. Han skal ha vært barn til en alenemor som var sykepleier, og hans egentlige navn var Douglas Merritte. 

mandag 24. september 2012

Stanley Milgrams eksperiment


1.       Stanley Milgrams eksperiment går ut på å finne ut av hvor langt en person er villig til å gå når han eller hun blir utsatt for press og må skade en annen person med støt hvis denne andre personen svarer feil på et spørsmål. En professor forklarer personen og den andre personen (som egentlig bare er en skuespiller) at den ene skal være lærer og den andre elev. Eleven skal svare på spørsmål som læreren leser opp og hvis han eller hun svarer feil svar, må læreren gi eleven elektrisk støt. Støtet blir sterkere og sterkere for hver gang. Hvis læreren ber om å få avslutte, sier professoren at «the experiment requires that you continue.» Eleven får egentlig ikke sjokk, men det vet ikke læreren.

1.       Omtrent 80 prosent av forsøkspersonene var villige til å gå hele veien under press. De ble usikre når de hørte at personen ville ut, men når de fikk høre at de måtte utføre det, fortsatte de. De var under press, og vi mennesker er oppdratt til å være lydige. Å ikke høre på andre vil bli oppfattet som å gjøre noe ulydig, så de fortsatte. Eksperimentet har senere blitt kritisert for å utsette deltakerne for stress på høyt nivå.




torsdag 13. september 2012

Psykiatri i Norge

Det er bevist at det faktisk er mulig å kurere psykisk syke. Men hvordan?

En tredjedel av de som blir lagt inn på galehus blir friske, en tredjedel lærer å leve med sine symptomer og den siste tredjedelen forblir syke, sier en tidligere schizofren dame i et intervju på NRK. Hun snakker om sin fortid som schizofren og legger vekt på at man skal tenke på at psykisk syke også er mennesker. "De er mennesker alle sammen," sier hun. "Ekte mennesker. Deres sykdom kan komme av skam, depresjon osv."

Rundt 1900-tallet i Norge ble det laget bygninger kalt "asyler" hvor psykisk syke ble lagt inn for behandling. Humanisme sto i fokus, det var humant men strengt, og det var forsøkt å bruke minst mulig tvang og overgrep.

Gjennom årene har de prøvd å bruke mange forskjellige metoder for å behandle psykisk syke, og en av de første metodene var langbad. Pasientene ble lagt i et badekar med varmt vann på 37 grader for å bli roet ned. Det viste seg å gjøre dem glade og avslappede. Pasientene jobbet selv med byggingen på asylet. De produserte sin egen mat og sine egne klær. Fysisk aktivitet var viktig, men de ble også lagt i senger for å hvile seg friske.

Senere: Kunne påført feber helbrede pasientene? Voldsom feber ble påført pasientene i et forsøk på å ta knekken på deres psykiske syke. Istedet tok feberen knekken på pasientene.

I USA begynte de å trekke tenner på pasientene. Dette kom etterhvert også til Norge. Men i USA fjernet de også mer fra kroppene, som for eksempel mandler og tarmer.

De tenkte etter og kom til tanken av at sykdommer kunne komme av arv. Så de steriliserte pasientene med tvang for å forhindre at idioter og psykisk syke skulle føde.

Alle slags metoder ble prøvd, uten at de visste noe særlig om hva som fungerte. Pasientene ble dopet ned med narkotika så de sov, og ble vekket en gang om dagen for å få næring. Det ble brukt sjokkterapi for å kurere schizofreni, som var en voldsom metode. Pasientene ble mer ukontrollerte og kunne få plutselige anfall  og skrik.

De opererte i blinde, de visste litt om kropp og sjel, men ikke mye. De boret for eksempel i hodeskallen til pasienter for å prøve å kurere psyken, som viser et tegn av logikk i tankegangen deres, men fortsatt er helt galt. Senere har det også blitt stilt spørsmål som "kan elektrosjokk helbrede?" og "kan man helbrede ved hjelp av kjemi?"