Stanley Milgrams eksperiment

1.       Stanley Milgrams eksperiment går ut på å finne ut av hvor langt en person er villig til å gå når han eller hun blir utsatt for press og må skade en annen person med støt hvis denne andre personen svarer feil på et spørsmål. En professor forklarer personen og den andre personen (som egentlig bare er en skuespiller) at den ene skal være lærer og den andre elev. Eleven skal svare på spørsmål som læreren leser opp og hvis han eller hun svarer feil svar, må læreren gi eleven elektrisk støt. Støtet blir sterkere og sterkere for hver gang. Hvis læreren ber om å få avslutte, sier professoren at «the experiment requires that you continue.» Eleven får egentlig ikke sjokk, men det vet ikke læreren.

1.       Omtrent 80 prosent av forsøkspersonene var villige til å gå hele veien under press. De ble usikre når de hørte at personen ville ut, men når de fikk høre at de måtte utføre det, fortsatte de. De var under press, og vi mennesker er oppdratt til å være lydige. Å ikke høre på andre vil bli oppfattet som å gjøre noe ulydig, så de fortsatte. Eksperimentet har senere blitt kritisert for å utsette deltakerne for stress på høyt nivå.

Psykiatri i Norge

Det er bevist at det faktisk er mulig å kurere psykisk syke. Men hvordan?

En tredjedel av de som blir lagt inn på galehus blir friske, en tredjedel lærer å leve med sine symptomer og den siste tredjedelen forblir syke, sier en tidligere schizofren dame i et intervju på NRK. Hun snakker om sin fortid som schizofren og legger vekt på at man skal tenke på at psykisk syke også er mennesker. "De er mennesker alle sammen," sier hun. "Ekte mennesker. Deres sykdom kan komme av skam, depresjon osv."

Rundt 1900-tallet i Norge ble det laget bygninger kalt "asyler" hvor psykisk syke ble lagt inn for behandling. Humanisme sto i fokus, det var humant men strengt, og det var forsøkt å bruke minst mulig tvang og overgrep.

Gjennom årene har de prøvd å bruke mange forskjellige metoder for å behandle psykisk syke, og en av de første metodene var langbad. Pasientene ble lagt i et badekar med varmt vann på 37 grader for å bli roet ned. Det viste seg å gjøre dem glade og avslappede. Pasientene jobbet selv med byggingen på asylet. De produserte sin egen mat og sine egne klær. Fysisk aktivitet var viktig, men de ble også lagt i senger for å hvile seg friske.

Senere: Kunne påført feber helbrede pasientene? Voldsom feber ble påført pasientene i et forsøk på å ta knekken på deres psykiske syke. Istedet tok feberen knekken på pasientene.

I USA begynte de å trekke tenner på pasientene. Dette kom etterhvert også til Norge. Men i USA fjernet de også mer fra kroppene, som for eksempel mandler og tarmer.

De tenkte etter og kom til tanken av at sykdommer kunne komme av arv. Så de steriliserte pasientene med tvang for å forhindre at idioter og psykisk syke skulle føde.

Alle slags metoder ble prøvd, uten at de visste noe særlig om hva som fungerte. Pasientene ble dopet ned med narkotika så de sov, og ble vekket en gang om dagen for å få næring. Det ble brukt sjokkterapi for å kurere schizofreni, som var en voldsom metode. Pasientene ble mer ukontrollerte og kunne få plutselige anfall  og skrik.

De opererte i blinde, de visste litt om kropp og sjel, men ikke mye. De boret for eksempel i hodeskallen til pasienter for å prøve å kurere psyken, som viser et tegn av logikk i tankegangen deres, men fortsatt er helt galt. Senere har det også blitt stilt spørsmål som "kan elektrosjokk helbrede?" og "kan man helbrede ved hjelp av kjemi?"